Om biketrial

Biketrial er en sykkelgren med røtter tilbake til mototrial. Poenget i biketrial er å komme seg opp, over og ned fra ulike hinder, uten å sette føtter eller andre kroppsdeler nær bakken. Biketrial kan foregå i både urbane og naturlige omgivelser, og blir regnet for å være en av de mest tekniske sykkelgrenene som finnes.

Konkurranser
Første verdensmesterskap i UCI ble arrangert i 1984. En konkurranse skjer ved at en skal sykle gjennom et antall løyper, som kalles seksjoner. En seksjon er avgrenset av sperrebånd, og er vanligvis ikke mer enn 60 meter lang. Det er ulike seksjoner for ulike nivåer, og seksjonene kjøres ofte to-tre ganger hver.

Vinneren er den som fullfører alle seksjoner med færrest straffepoeng. Hver gang du oppretter kontakt med hinder eller underlag, annet enn med dekkene, får du straffepoeng. En kan få 0-5 straffepoeng utifra hvordan du bruker kroppen til å hjelpe deg. En kan maksimalt oppnå fem straffepoeng per seksjon, og må umiddelbart forlate seksjonen om dette skjer.

Det er kun én rytter i seksjonen til en hver tid, og en kan ikke sykle i seksjonene før konkurranse. Det eneste som er tillat, er å besikte seksjonen til fots.

Biketrial er ikke en idrett som går på å gjøre alt raskest mulig, men det blir likevel satt en maksimaltid på både seksjoner og konkurransedagen totalt. En opererer med 02:30 minutt maksimaltid på hver seksjon, og totaltiden for konkurransedagen blir satt av arrangør, og varierer. En konkurransedag kan variere fra et par timer til opp mot syv timer. Det blir gitt straffepoeng om en overstiger maksimaltidene på både seksjoner og konkurransetid.

Det er idag to ulike forbund som arrangerer konkurranser for biketrial. UCI er det internasjonale sykkelforbundet, mens BIU er et eget biketrialforbund. Begge har verdenscup, EM og VM, mens BIU har i tillegg Europacup. Det er små forskjeller i reglementet, hovedsakelig at BIU tillater bruk av pedaler og beskyttelsering/bunnplate uten å tildele straffepoeng. I Norge er det UCI sitt reglement som gjelder.

Historie
Biketrial oppstod i Europa, nærmere bestemt Spania, på 70-tallet. Fordi motortrial krevde en viss styrke og kroppsstørrelse, prøvde en å finne et alternativ til yngre og mindre kjørere. Svaret ble en motortrialsykkel, men uten motor. De første biketrialsyklene lignet bmx-sykler, men med bredere bakdekk, lettere dreving og en karakteristisk bunnplate, for å beskytte de fremre delene av drivverket.

Sentrale utøvere i utviklingen av sporten har vært Ot Pi, Hans Rey, Marc Vinco og Martyn Ashton. I Norge har Thomas Remvik Aasen vært sentral på det sportslige, mens Eirik Ulltang har gjort mye for organiseringen.

Sportens egenart
Om en skal plassere biketrial sammen med de andre sykkelgrenene, vil det være naturlig å skille mellom teknisk vanskelighetsgrad. I den ene ytterkanten har man banesykling (lite teknisk), mens man finner biketrial i den andre enden (svært teknisk). Mellom disse finner du, fra henholdsvis teknisk til mindre teknisk, utfor, terrengsykling, sykkelcross og landevegssykling.

Karakteristisk for biketrial er det å hoppe og balansere på bakhjulet. Dette er kanskje det første man ønsker å lære seg, sammen med å stå stille og holde balansen. Det går som oftest sakte, og kun korte akselerasjoner er vanlig. Av fysiske egenskaper er styrke, spenst, balanse og bevegelighet viktig, samt en må være sterk mentalt. Det viktigste er likevel stabil og trygg teknikk.

Om biketrial.no
Biketrial.no har som mål å være et samlingspunkt for det norske biketrialmiljøet på nett, samtidig som vi tar på oss ansvaret å være offisiell nyhetsportal for alt som omhandlet biketrial i inn- og utland. På biketrial.no skal du finne nyheter, videoer, portrett, konkurransereferat, det siste på utstyrsfronten og mye mer.