Biketrial.no

Våger du å kalle deg trialsyklist og kjem frå Norge, er det ein mann du allereie skal ha kjennskap til. Han heiter Thomas Remvik Aasen, populært kalla TRA. Ålesundingen, no busatt i Bergen, har vore sjølve hjørnesteinen i det norske biketrialmiljøet i over 10 år. Men, det er ikkje i berre nasjonalt han er kjent. Det er få trialsyklistar i verden som ikkje har høyrd om kraftmaskina Thomas. Han er kjend over heile verden for å ha pressa grensene for kva som er mulig på ein sykkel, no i snart eit tiår. Med langt over 100 eigenproduserte filmar som viser talentet og forståelsen han har for biketrial, har han hausta positive kommentarar og popularitet hjå dei fleste. Det er vanskeleg å tenke seg ein verden med biketrial uten TRA.

Om Thomas
– Første gang jeg noengang syklet på to hjul, så stjal jeg sykkelen til min eldre kompis, og syklet avgårde, starter Thomas. Historien begynner enkelt og brutalt, og skal utvikle seg til å forme Norges og ein av verdens beste biketrialutøvere. Thomas var ikkje mange år gammal då dette skjedde, men det tok ikkje lang tid før foreldrene kjøpte ein «ekte» sykkel til han. – Ekte og ekte, den lignet mer på en jentesykkel, men det stoppet iallfall ikke meg, legger Thomas til. Alle sykler deretter fekk enormt hard medfart, – noen gikk bare i stykker, forteller han.

At det blei nettopp biketrial som vart sykkelgreina til Thomas, kan virke tilfeldig for mange. Men, var det heilt tilfeldig? – Vel, en eller annen form for biketrial har jeg gjort siden dag én jeg tok borti en sykkel, seier Thomas. – Jeg forstod at dette redskapet ikke var laget for sykling på veg. Han var bestemt på å sykle alle andre plasser enn sykling opprinneleg var tiltenkt. I tiårsalderen såg han eit skilt det stod «Skodje Motortrial» på. Dette virka interessant, men først tre år etter besøkte han området og fekk starta med sporten. Han køyrde motortrial i seks år, og oppnådde tiandeplass i Nordisk Mesterskap som beste resultat.

Men, det var biketrial han ville drive med, og allereie som femtenåring fekk han sjå ein video av Ot Pi. Han blei hekta, og byrja å rasere sykkel etter sykkel på stunt dei ikkje var laga for. – Innimellom fikk jeg muligheter til å låne klubbens gamle traver av tung 20″ trialsykkel, seier Thomas. Denne sykkelen fungerte i følge Thomas elendig, og hadde tilnærma null bremsekraft. – Men, det var en trialsykkel og jeg elsket det, legger han til. Etter erfaringene med dårlige bremser, har han alltid vore tydeleg på at gode bremser er noko av det viktigaste å bruke pengar på ved kjøp av trialsykkel. Sjølv om bremsane var dårlege, utklassa han dei fleste andre som køyrde biketrial i Norge på denne tida. – Er du nybegynner og har top-of-the-line sykkel, så syns jeg det er helt latterlig, uttrykker Thomas. Han meiner at du skal ha utstyr som matcher dine eigne prestasjonar og bankkonti.

Det var først i attenårsalderen, etter mange malingsstrøk på farmora sitt hus, han fekk råd og mulighet til å kjøpe seg ein eigen trialsykkel. – En gammel, elendig Cresent ifra en svenske, forteller Thomas. Men, sykkelen hadde hydrauliske bremser og han tok raskt steget opp som Norges desidert beste utøver i sporten.

Med erfaring frå både motortrial og biketrial, er det naturleg å tru begge har påvirka kvarandre. Ein tenker då spesielt på påverknaden frå motortrial til biketrial. – Motortrial har påvirket meg veldig, jeg kjørte to år i elite i Norge, og vi gjorde til slutt rimelig drøye ting, seier Thomas. Han var rekna som «jump king» på motorsykkelen, og forteller om ein viktig skilnad mellom motor- og biketrial; – Biketrial er steg for steg, mens i motortrial så må du noen ganger ta alle stegene med en gang. Du må ha raskere overblikk over terrenget og gi full gass opp en bratt bakke eller rett på et giganthopp. Det var artid det!

Ein kan lure på kva som gjer at Thomas vart og er best, og det er naturleg å stille spørsmål om arv eller miljø. – Hmm, godt spørsmål, rimelig mye har med min fysikk å gjøre, men slettes ikke alt. Mine gener har hjulpet meg en god vei til de drøyeste hoppene, men det har vært hardt og svært ensomt arbeid som gjorde at jeg ble den beste i Norge.

Kva gjorde at akkurat du blei god? – Hard og rå fysisk aktivitet hele livet, blandet med «crazy» stunt, og en idé at når man faktisk skal gjøre noe, så gjør ditt beste, forteller Thomas. Han har heile tida satt høge krav til seg sjølv, ofte altfor høge: – Jeg kunne stå to-tre dager på samme kant og prøve å komme meg opp. – Hovedgrunnen til at jeg ble god, var at ifra motortrial så visste jeg hva som skulle til å bli flink i en sport, seier Thomas. I tillegg hadde han eit godt fundament, og gode evner til å analysere seg sjølv og teknikkane sine. Som oftast sykla han åleine, og han seier det har vore ein einsam sport.

– En hverdag for en trialsyklist i Norge er ekstremt depressiv. Det spiller liten rolle hvor flink du er og hvor hardt du jobber, man vil aldri få den annerkjennelsen som fortenes. Lite eller ingenting støtte, etterfulgt av latterlige misforståelser om hele konseptet til sporten, meddeler Thomas. Det er tydeleg sjølvopplevde erfaringar som kjem fram her. Biketrial er framleis i vekst i Norge, og ein kan håpe på at forholda vil verta betre. – Det er mye talenter som kommer og går, og bare de tøffeste og meste oppslukte av sporten henger med etter første året og jobber videre, seier Thomas.

Så korleis klarte Thomas å overleve som utøver i sporten? – Jeg fant fort ut at videoer på Internett var alt jeg kunne gjøre, og gjorde nettopp dette. Jeg ble verdenskjent og mottok gratis deler, og innimellom til og med en krone eller to, svarer han. Men, mens utøvere verden over hylla han, så var det lite merksemd her i landet. Han har fått publisitet fleire stader, men aldri så mykje som fortjent. NRK, TV2, TV Sunnmøre, TV3, mange forskjellige aviser, utenlandske magasiner og Vi Menn, er blant anna stader han har vore omtalt. Men, Thomas ser tydelegvis ikkje noko positivt i dette: – De var alle bare ute etter å skape litt spenning til sine egne lesere og fortsette å tjene penger selv, mens jeg som har da arbeidet for dette, sitter igjen med absolutt ingenting.

Skader
Thomas har opplevd mykje motgang i form av skader, spesielt dei siste åra. – Nå om dagene er jeg nok rimelig skadefri, men min historie er jo langt ifra så enkel. Han forteller oss litt om skadane sine: – Revet av bein ifra fingertupp, tre-fire håndleddsbrudd og to brukne bein i hånden. Selvfølgelig så er det ingen vits å nevne alle skrubbsårene og lignende som har oppstått.

Han har hatt spesielt mykje komplikasjonar med håndleddene sine, og som biketrialsyklistar er ofte håndledd og ankelledd, dei ledda som har kontakt med sykkelen, i stor risiko. Thomas må idag konstant bruke håndleddsstøtter under sykling.

Har du noko tips angåande skadeforebygging? – Det er faktisk ikke så mye å si, bare at dere må vite nøyaktig hva det er dere begir dere ut på. Ta ting steg for steg, men for å bli god må man pushe seg selv, seier han. Det gjelder altså å finne ein balansegang mellom kalkulert risiko og dumskap.

Om sporten
Etter så mange år som aktiv utøver, har han fulgt sporten tett. Ser du ein utvikling frå du starta til idag? – Sporten er i en stor utviklingsfase, endelig så tror jeg Norge har en sjanse til å komme seg noen vei i denne sporten. Han trekker fram ei samanlikning mellom motor- og biketrial: – Motortrial har hele tiden ligget langt foran biketrial, på grunn av deres profesjonalitet og økonomi. Men biketrial har i de siste årene kommet seg mye lenger. Hardtjobbende syklister som Gilles Coustellier, som har jobbet i alle retninger og ikke bare på sykkelen, er et stort hopp fremover. Han seier at dette er noko som trengs, og at dei beste utøvarane no må leve som ekte toppidrettsutøvarar.

Er du glad i denne profesjonaliseringa som skjer? – Ja, det er jeg. Men, ikke alle liker å ta det så seriøst, og det er helt ok. Thomas har levd ein slags middelveg, mellom seriøs trening og fokus på å berre sykle fordi det er kjekt. Han er og har lenge vore ei levande legende i sporten, med stor innflytelse. Er det noko du ville gjort på ein annan måte? – Ikke noe særlig annet jeg kunne ha gjort, det har bare stått på penger og støtte. Om jeg noen gang hadde fått økonomisk støtte, så hadde det blitt meir reiser og konkurranser, og jeg ville vært mer aktiv og fått med meg fjernsynskanaler og annet media.

Det er tydelege spor etter TRA i sporten idag. Han er endå kjend verda over, og tanken om å ikkje respektere tyngdekrafta er det han som skapte. «Gravity? No respect», har blitt varemerket til Thomas, og han var tidleg ute med å flytte grensene og gjere store stunt. – Noen måtte starte, og nå begynner det nesten å gå litt «overboard» her, seier han.

Om sykler og utstyr
Thomas har blitt meir og meir involvert i design av trialsyklar. Korleis er drømmegeometrien? – 1085 mm wheelbase, 55-60 mm kranklagerhøgde og 393/386 mm (korteste med halflinkkjede) chainstay. Denne sykkelen er på prototypestadiet, og håpet er å få han i produksjon. Men, slikt tar tid når ein forhandler med folk på andre sida av jordkloden.

– Superkort chainstay og høyt kranklager er hva vi har idag på markedet, seier Thomas. Desse syklane er etter Thomas sine meiningar kun laga for å hoppe på bakhjulet, og fungerer dårleg til andre teknikkar som støthopp. Han seier: – Trial er faktisk mer enn å stå på bakhjulet, og Thomas har heilt rett. Så mens andre seier «This bike is awesome, so easy on the rear wheel», så stikker Thomas og sykler skikkeleg.

Det er ikkje til å unngå å legge merke til eit enormt vektfokus i biketrial for tida. Kor lett er konkurransesyklar om fem år? – Nå er de letteste 7,5 kilo, og holder på å knekke sammen. Jeg ser for meg at det er mulig de stabiliserer seg på rundt det tallet. Han ser ikkje for seg noko gjennombrot når det gjelder materialer, og han tviler på at dei vert særleg lettare. – Men litt sterkere, legger han til

Det har vore litt eksperimentering når det gjelder karbon og magnesium dei siste åra. Kva er det ultimate materialet i ei sykkelramme? – Det ultimate materialet er og kommer til å bli aluminium for lang tid fremover. Andre metaller og kompositter som titan, magnesium og karbon, kan utvikles til å brukes på forskjellige komponenter hvor stresset er i de retningene de tåler. Men, hovedkomponentene vil stort sett bestå av aluminium, seier han.

Han ser likevel for seg ein utvikling, og ønsker at slangelause dekk og skivebremser kraftige nok for 26″ vert laga. – Det er et rimeleg «bulletproof» design vi har kommet oss til nå, legger han til.

Videoar
Thomas seier han har laga omlag 150 videoar. Dette er noko han har god kunnskap om, og deler gjerne sine beste tips: – Ingen vil se deg gjøre trackstand eller titte på fugler. De vil heller ikke se dine mindre gode prestasjoner. Ta deg god tid, og få fram bare dine beste prestasjoner. Klipp bort alt tull innimellom, og mat seeren med bare det interessante. Skal du ha med mindre gode ting, så bruker du de som litt mer artistiske bilder, for eksempel slik at videoen ikke blir så stiv og kjedelig.

Han har virkelig peiling på dette, og gjev óg nokre gode tips på kameravinklar og utstyrsfronten. – Vi bruker ofte å måle hvor høy en kant er utifra styret på sykkelen. Så da vil man helst ha en vinkel litt over styret, og ikke under. Vi mennesker har en viss følelse av at det vi ser nedenfra og opp, er stort og høyt. Slik er det ikke på film, når vi filmer oppover ser det bare flatt ut.

Den optimale kameravinkelen for å dokumentere syklingen din på, er kjedeleg og akkurat passe nærme for å få bort det uinteressante. Han anbefaler ikkje fisheye, men heller ein god vidvinkel. Bruk dei stilige vinklane som «fillers», og fokusér heller på å ha ein skikkeleg vinkel på dei beste klippa.

Når det gjelder kamera, er han bestemt på HD som framtidsformatet. Dette er idag billig og enkelt å skaffe. Men, han har likevel eit par tips: – Pass på å se nok tester om kameraene. De billigste kameraene, vil skape bilder som rister og danser. Kjøp heller brukt for litt ekstra penger. Gå for minnekort, kassetter er utrolig kjipt å sitte med.

Med så mange eigenproduserte videoar, må han ha nokre favorittar. Dette er tydeleg noko han ikkje liker å svare på. Det er dei videoane som har betydd mest for han, og som representerer hans største sprang i sporten, som han liker best. Desse har han brukt mest tid på, og nevner TRAEcho01, TRAKoxx01 og HDVvideo01 som dei beste etter eigen meining. Han mangler ein skikkeleg video filma med DSLR-kamera i full HD, der han verkeleg får vist nivået sitt. – La oss håper det kommer, legger Thomas til.

All denne kompetansen på videoproduksjon, gjer det ikkje at du ønsker å arbeide med dette i framtida? – Jeg kan se for meg at det kan skje. Men, kommer nok alltid til å gå mer for selvstendig produksjoner, enn å være en liten brikke i et gigantspill eller en enkel nyhetskameramann.

– Mitt største ønske er lage dvd-er av andre profesjonelle syklister, siden jeg føler jeg kan gjøre en god jobb der. Og alle muligheter ligger der klare og venter på meg, akkurat nå, og ikke senere.

DVDen
Thomas og Knut Fosse har eit dvd-prosjekt gåande. Når kjem han ut? – Tja, vi håper på rundt jul, men det har slettes ikke vært lett, motgang fra dag én.

Første dagen på filming knakk ramma til Thomas og tredje dagen gjekk farmora til Thomas bort. Dette har satt tonen for heile opplegget. Og, når Thomas gjer alt sjølv, kan det bli slitsomt, uansett kor flink Knut er å hjelpe til. – Så jeg må bare takke Knut for at vi i hele tatt vil klare å få den ut.

Kva får me sjå i dvden? – Dere får stort sett se en roadtrip, blandet med litt hjemreiser og forskjellig. Det blir en del fokus på natur og fine plasser, men har og noen stygge urbane plasser hvor vi sykler på betong, asfalt og sånne der elementer.

Det er blitt gjort få skikkelege dvd-prosjekt i biketrialmiljøet. Blir dette noko heilt nytt? – Det blir noe nytt, ikke helt nytt. Jeg vil flette inn en smågod story, samtidig som jeg kjører et par mer profesjonelle sett, mest av Knut. Det blir noen korte skuespill, som jeg tror vil skape en fin stemning i hele videoen. Men, det blir nok ikke helt som jeg ønsket, det har vært så mye motgang.

Det er stor spenning og høge forventningar til prosjektet frå dei to beste i Norge. Vil du lage fleire slike prosjekt framover? – Om pengene er gode nok, så er jeg mer enn klar til å kjøre på med produksjon av både meg og andre, seier han. Det er tydeleg avhengig av økonomisk støtte, – Video er styrt av penger, kommer ingen profesjonell vei uten dyrt utstyr og mye penger til reise.

Det norske miljøet
Biketrial har hatt stor utvikling i Norge dei sista åra. Korleis syns du nivået er? – Nivået begynner å komme seg, men det er enda langt ifra hva jeg kunne likt å sett.

Norges Cykleforbund har endeleg annerkjent oss som sport, sjølv om ingenting spesielt har skjedd endå. Han seier: – Det er oss som miljø som må sørge for å få til flere konkurranser og mer initiativ. Dere skal alle være sikker på at det kommen ingen løpende for å hjelpe oss, de løper stort sett andre veien.

Det er dette som ser ut til å vere problemet, det er rett og slett for lite interesse for biketrial ellers i Norge. For det er tydeleg éin ting som mangler, og det er pengestøtte, – hva ellers?, seier Thomas. Og det er dette som avgjer rolla til Thomas innanfor sporten, og om han vil arbeide der etter endt sykkelkarriere. – Jeg er rett igjennom møkk lei av å arbeide gratis. Men, han tilføyer: – Jeg er en god trener.

Internasjonalt nivå
Hadde du rekna med å sjå biketrial kome på det nivået det er idag? – Åh, javisst, fordi akkurat nå så har vi nesten ikke kommet oss noen vei, seier Thomas og ler.

Føler du di sykling har påverka nivået? – Jeg har pushet min del, og sørget for å holde nivået oppe. Jo flere som har et høyere nivå, jo lenger kommer sporten. Jeg føler jeg har gjort min del.

Med mykje grensesprengande sykling, og heilt klart stor påverknad internasjonalt, må Thomas ha funne inspirasjon hjå andre syklistar. Kven er din favortitt? – Om jeg må ha en favoritt, må det bli Kenny Belaey, på grunn av hans allsidighet.

Kven vinn verdenscupen i 2011? – Gilles Coustellier vil vinne om han gidder, i stadig kamp med Kenny Belaey i 26″-katergorien. Benito vil vinne i 20″, mens Abel (Mustieles red.anm) vil vise at han er en fremtidig verdensmester. Kven vinner i 2020 då? – Det kan ikke sies, siden biketrial er en så sterkt mental sport, at en verdig utøver idag, kan knekke sammen mentalt og totalt gi opp eller miste interesse.

Thomas har aldri deltatt i verdenscupen, og mange har spekulert i korleis han ville gjort det. Kva trur hovudpersonen sjølv? – Akkurat nå hadde jeg ikke kvalifisert med til finale. Men, et par måneder i treningscamper i utlandet, med de rette folkene, så skulle jeg ha hevdet meg. Alt er i han, men som han seier: – det må melkes med de korrekte forholdene.

Nok om spekulasjoner, vil du faktisk konkurrere ein gong? – Norgescuper vil jeg delta i. Men, han er tydeleg avhengig av økonomisk støtte som motivasjon. Han må vere nøgd med sitt eige nivå, og: – Jeg begynner å bli eldre, legger han til.

Unge utøvere
Det nyttigaste tipset Thomas har til nybegynnarar er å ikkje gje opp. – Klarer du det ikke første gang, ikke gi opp, klarer du det enda ikke etter 100 forsøk, så har du ikke vært i nærheten av å prøve nok. Stå på og det vil komme så lenge man klarer å se positivt på det. Klarer du noe du prøver på etter et par uker, så er det lett, det er ikke vanskelig før du har prøvd i flere år, seier Thomas. Han understreker óg kor viktig det er å sykle kontinuerlig: – Aldri ha opphold over lengre perioder. Om det er snø og diverse som gjør forholdene elendige, så ta likevel en tur på sykkelen og hopp litt rundt, er tipset Thomas gjev. Han forteller at det er viktig å unngå at utviklingskurven din går feil veg. Og, noko dei fleste sikkert ikkje tenker over er: det er ikkje kva du gjer på sykkelen som avgjer om du blir flink eller ikkje. Det er når du er heime, eller på butikken, kor du kan tenke over dine feil og analysere og visualisere teknikker og framtidig trening.

– Se mye trialvideoer av de aller beste, seier han. Og med dei aller beste tenker han på konkurransekøyrarane, han trekker fram Damon Watson som eit dårleg eksempel: – Han har mange dårlige teknikker og er egentlig ikke så flink syklist i forhold til de alle beste, som Kenny Belaey, Vincent Hermance, Abel Mustieles, Giacomo Coustellier, Dani Comas og Gilles Coustellier. – Stopp videoene etterhvert, kjør saktefilm og visualiser hver enkelt bevegelse de gjør, for å forstå hvorfor de klarer det og ikke du.

Han understreker at det er svært viktig å forstå alle prinsippene til teknikkane, og kunne bruke dei på rett stad til rett tid.

Det sosiale aspektet er óg viktig i følge Thomas. – Aldri glem å holde godt fast på dine venner/treningspartnere, og kom sammen så ofte som mulig. God trening og gøye dager går hånd i hånd med hverandre, og er eneste måten man faktisk kan virkelig bli god på.

Å vere seg sjølv er viktig mange stader i livet, inkludert biketrial. – Ikke vær for mye «copycat», dere må alle finne deres egen måte å sykle på, og være sikre på å få ut deres egen stil og talent!

For å holde motivasjon og progresjon oppe, er målsettingar viktig, – Sett mål som dere vil oppnå, målene skal være svært høye, men ikke totalt urealistiske. Ingen kommer seg noen vei, om de ikke har noe spesifikt å jobbe mot.

Avslutning
Tusen takk for at du valgte å gjere dette intervjuet for biketrial.no. Me håper å høyre meir ifrå deg framover. Er det noko du vil tilføye til slutt? – Aldri glem at dere holder på med sykkeltrial fordi dere selv valgte det, fordi det er gøy, krevende og utfordrende. Stå på å ha det gøy! Men, aldri glem at det kreves mye trening for å komme seg noen som helst vei, avslutter Thomas.

Takk til:
– Først og fremst takker jeg Knut Fosse for å klare å holde ut med meg på alle de forskjellige plan, seier Thomas og ler.
– Jeg vil takke mine sponsorer: Caelifera, Trialtech, Allsport Dynamics og TNN.

– Sjekk ut min dvd-teaser jeg laget rent for Biketrial.no, dette er en uoffisiell teaser, hovedsaklig laget for det norske markedet . Håper dere vil synes den ser spennende ut og vil legge i litt penger for å skaffe dere den. Det er mye arbeid og fremtid som inngår i hvor mye jeg klarer å dra inn på dette. Fremtid både for meg og sporten sin del.

Passord: biketrial.no

---