Biketrial.no

Syklist i jobb som syklist, ildsjel, kursholder, trener, showmann, Norgesmester og student.
Eirik Ulltang kommer fra Øystese i Kvam og ble født med en sykkel mellom bena en regntung dag i april 1990. Klisjè sier du?
Joda, men denne skulle vise seg å være sann.

Eirik sykler gledelig i regnet i motsetning til de fleste andre. Kanskje er det utfordringen som gir gleden? Noe som ikke alle andre gjør? Motstand i form av sidelengs nedbør fra Vestlandet eller asfalt i ansiktet er ingen hindring. For hindringer er det han driver med. På fulltid. Dette er Eirik. Ta deg en bolle og sett deg ned.

Introduksjonen

Noen har en vanlig jobb, andre driver dank. Du sykler. Hvordan ser en typisk dag ut?
Jeg har ingen typisk dag for øyeblikket. Stort sett hver dag utarter seg ulikt, og har ulikt innhold. Men, jeg kan godt ta utgangspunkt i en normal treningsdag. Da våkner jeg i 9-10-tiden, gjerne senere. Deretter spiser jeg en god frukost før jeg sykler i noen timer. Helst sammen med andre, f.eks. deg (Erik Solbakken red.anm.) eller Joachim. Etter trening er det maksimal avslapping, kanskje litt kontorjobbing før middag. Etter middag er det styrketrening hos Sandvik’s Training. Når treningen er ferdig, er det bare å være opp så lenge som jeg vil, for tiden har jeg nemlig kun trening annenhver dag, og kan sove lenge neste dag…

Hva skal du gjøre når du blir stor?
Når blir jeg stor? Sånn mentalt sett vil jeg nok aldri vokse skikkelig opp. Men, jeg håper å kunne leve som syklist minst 10 år til. Helst lenger.

Spørs om jeg overlever det kritiske 27. året. Jeg vil drive konkurranseidrett så lenge som mulig, for deretter å leve av syklingen på andre måter. Idolet mitt er Hans Rey, han lever drømmen i en alder av 46 år. Det å utforske verden på en trialsykkel, og gjerne gjøre noe godt for andre samtidig, er drømmemålet.

Hvilken sykkel har du for øyeblikket?
For øyebklikket er det Ozonys Cannibal V3 jeg sykler på. Dette er en pansermaskin av en sykkel, og den har holdt i 10 måneder uten nevneverdige problemer. Til neste sesong blir det nok en overgang til et annet merke, men ingenting er bestemt enda.

 

Oppstarten

For mange er idrett noe man driver med en periode i barn og tenåren. Noen faller av lasset, andre fortsetter. Enkelte løper ned treningsstudioene for å se bra ut. Eirik har utfordret seg selv og sykkelen siden 90-tallet.

Hvordan er ditt første trialminne, og hva fikk deg til å begynne?
Når det gjelder minner og meg, er det ofte ganske skralt. Er mye jeg ikke husker. Skulle nok spurt Joachim om dette, han husker bedre. Men, jeg kan minnes mørke høstkvelder på min DBS Kilimanjaro 24″ ute i hagen i Øystese. Også husker jeg vinterferier i Kristiansand, hvor jeg og Joachim måket hele lekeplassen for å få sykle på hinderene der. Jeg begynte med trial uten å vite det, det ble rett og slett en naturlig progresjon av sykkelinteressen min. I starten var det BMX som var drømmen, men det ble mer og mer trialsykling. Da jeg startet med det som kan karakteriserer som trialsykling, visste jeg ikke selv at det var en sport. Jeg bare syklet slik jeg selv ville, oppover, nedover og bortover. Alt på samme sykkel, rett fra freerideløypene til pallestabelen.

Du har trialet siden forrige århundre. Hva er din største motivasjon?
Min største motivasjon er fremgang. Det å sette seg mål som over tid blir nådd. Det er i perioder hvor jeg ikke opplever denne fremgangen at motivasjonen begynner å minke. I tillegg blir jeg motivert av å se andre sykle, høre om andre som har startet og se at andre har glede av syklingen. Jeg har selv stor glede av å sykle, og ofte er det gleden av å være på sykkelen som motiverer meg.

Hva var din første trialsykkel?
Min første trialsykkel var en Echo Pure 2004-modell. Da hadde jeg sykler på en Hard Rocx Rock Machine i noen år, hvor det var gjort store modifikasjoner. Men, jeg kunne allerede de grunnleggende teknikkene i det jeg fikk Echoen, og det er litt derfor jeg ikke forstår hvorfor unge i dag venter med å starte med trial til de har fått en trialsykkel. Du kan jo bare sykle på det du har, her og nå.

Det ryktes at du også er en habil skikjører. Hva med utenomsyklende aktiviteter?
Per idag er det store mengder styrketrening som gjelder. Men, dette er jo en aktivitet som jeg gjør utelukkende for å bedre syklingen. Det er min eneste motivasjon. Ellers så har jeg brukt mye tid på twintipkjøring, og har gjort dette siden rundt 2005. God er jeg ikke, men kan jo det viktigste trikset i boka, backflip! Nå i høst har jeg gjenopptatt klatringen, og har som mål å få 3-4 klatreøkter i måneden fremover. Klatring kan fungere som ypperlig og spesifikk trening for biketrial, hvor du får nøyaktig den samme armpumpen som i en konkurranse. I tillegg har klatring og biketrial en del til felles når det gjelder mentalitet, en kan for eksempel ikke klatre en rute før konkurransestart, og må visualisere alle flytt på forhånd.

De siste årene har det blitt mindre og mindre tid til utenomsyklende aktiviteter. Trialsykling og trening for denne tar så mye tid. Men, det er likevel et valg jeg har tatt helt selv, og jeg trives med det.

Pushing it! Eirik i korrekt positur. Foto: Eirik Ulltang

Veien blir til mens man går

Mange har sett deg og «Buff sykkelshow» langs veien i sommer. Hvordan startet det?

Buff Sykkelshow startet i 2010, da jeg så det som eneste mulighet for å få leve av syklingen. Det er få sponsorer som bare gir penger til en ukjent syklist, og jeg måtte ha noe konkret de så potensiale i. Det gjorde Buff, og sammen laget vi det første omreisende, komplette showkonseptet. Rett etter kom Antoine Proust, og nå i år kom Thomas Aasen med også. Jeg tror dette er bare bra, og at flere kan få opp øynene for underholdningsverdien et sykkelshow har.

Sykkelshow er bra for promoteringen av sporten, men det er begrenset hvor mye tid jeg vil bruke på det. Det er tross alt ikke det samme som å sykle på egen motivasjon, og noen ganger kan der være litt tungt, føles litt som en vanlig jobb. Men, gleden av å møte andre folk, se nye plasser og motivere andre til å sykle veier ofte opp for det.

Den yngre garde

– Eirik bor i hovedstaden, og ser at trialmiljøet vokser. Hver tirsdag trener han de ivrigste på Hvervenbukta Motorsenter, uten motor.

Hvordan er det å trene et helt kompani med energi?
Treningene i Oslo er kjempemoro, det er artig å se barn og ungdom, fra fem til 17 år, trene sammen. Her er alle venner, og det er lek og moro i fokus. Selvsagt kan det i perioder være slitsomt å holde styr på alle, men de er oftest noen snille kids.

Jeg er imponert over hvor stor rekrutteringen har vært, og på nesten hver trening i høst var det nye utøvere. Det som er litt dumt, er at vi ikke får i gang treningene før ut på høsten, fordi konkurransesesongen er altfor hektisk. Får satse på at det blir bedre i 2013.

Hvordan ser du på utviklingen og potensialet i sporten fremover?
Per nå ser det ut som Norge opplever en vekst i sporten. Vi så det på NorgesCupene i år, og det er flere gode nå enn på mange år. Likevel er det et potensiale vi ikke nytter oss av, og det jobber både jeg og Thomas med sykkelforbundet om å utnytte. Det er nok mange syklister der ute som egentlig skulle hatt en trialsykkel i steden for en vanlig terrengsykkel.

I 2013 har vi mål om å få enda flere med oss, både på Fjordtrial, NorgesCup og andre arrangement. Jeg håper også at det oppstår flere miljøer rundt i landet, for en er avhengig av å ha andre å sykle med.

 

Smak og behag

Street eller natural?
Få ting i verden kan måle seg med naturlig trialsykling for min del. Det å ha en uoppdaget steinrøys fremfor seg, hvor du kan finne nye hinder og linjer i ukesvis er selve trialsyklingen for meg. Selvsagt kan jeg sykle street, men det er ikke noe jeg velger fremfor natural. Street er mer teknikktrening for meg. Jeg ser på meg selv som en ren trialsyklist, og har ikke interesse for den kreative biten med streettrial. Da blir plutselig en kant bare en kant, mens en stein kan være så mye mer.

Konkurranse eller frisykling for evig?
Jeg trives veldig med å sykle konkurranser. Det å ha en ferdig hinderløype med utfordringer fremfor seg, gir meg noe veldig bra. Men, i et dilemma hvor det gjelder resten av livet, er det ikke vanskelig å velge frisykling først. Det ville blitt for lite lek i lengden om jeg alltid skulle syklet konkurranser.

Men, det skal sies at konkurranser er så mye lek du selv gjør det til. Det er få som er blodseriøse, både nasjonalt og internasjonalt. Biketrial er spesielt på den måten, at du hele tiden kan ha kontakt med konkurrentene, og at alle kjører i sitt eget tempo. Det er alltid god stemning på konkurranser, spesielt NorgesCupene, hvor du fort glemmer at det er konkurranse.

Brus eller juice?
Mitt daglige kosthold består av store mengder brus med høyt koffeininnhold, og svært lite juice. Så, her velger jeg brus.

 

Denne sesongen

Norgescup og NM er blitt en realitet for trialsykling i Norge, og mange har deltatt.
Eirik har stiftet bekjentskap med verdenscup’en.

Er du fornøyd med prestasjonene i sesongen som har vært?

Jeg er noelunde fornøyd. Problemet med trial er at du aldri kan være 100% fornøyd. Det er ikke før du har kjørt en sesong på null straffepoeng totalt. Men, jeg er fornøyd med at det har vært flere konkurranser i Norge, og at jeg selv har deltatt på flere internasjonale konkurranser. Veien er fremdeles lang å gå, og jeg har noen år til før jeg kan være fornøyd med en konkurranse.

Beste konkurranse i år?
Resultatmessig må det være de fire første NorgesCupene, og særlig Ekstremsportveko hadde moro seksjoner. Men, Europacupen i Viborg var utrolig moro. Da lekte jeg og Christian Baekke fra Sverige oss gjennom siste runden, og denne gjorden jeg totalt på fem poeng, hvor disse kom i siste seksjon. Da var jeg i flytsonen, og i tillegg hadde de laget noen utrolig artige seksjoner, som passet en nordmanns skrale nivå.

Hva skiller seg ut som høydepunktet denne sesongen?
Høydepunktet i 2012 må ha vært Fjordtrial. Det å lage en camp for ungdom, hvor du ser alle har det moro, sykler dagen lang, bader, spiser pølser og er venner er utrolig motiverende. Det er på denne måten jeg ønsker at miljøet skal samles. Det kan fort bli for mange samlinger hvor konkurransen er i fokus. På Fjordtrial er det fellesskapet som er i fokus, også kommer bare konkurransen som en bonus.

Framover

Er du motivert for en ny sesong?
Jeg er veldig motivert for en ny sesong. Men, det er veldig mye arbeid som må gjøres, så sesongstarten i mars kommer nesten litt tidlig. Det er ikke alltid like lett å være motivert når minusgrader, snø og is ødelegger for syklingen, men jeg vet dette på forhånd, og kan forberede meg. Det er ikke mulig å drive trialsykling på toppnivå i Norge, og en må se etter andre muligheter i vinterhalvåret.

Hvordan forberedes en ny sesong?
Det går i styrketrening nå frem til februar. Da drar jeg til Spania, og blir der så lenge jeg føler behov for. Syklingen har blitt nedprioritert i høst og vinter. Men, med oppholdet i Spania, hvor jeg vil sykle med elitesyklister der nede, håper jeg at det tekniske skal falle på plass. Jeg var i svært god teknisk form i årets sesong, men må ta det mange hakk videre i 2013. Så, i løpet av Spaniaoppholdet burde jeg få rundt 120 timer trialsykling totalt.

Hva er målene dine for 2013?
Hovedmålet er å forsvare NorgesCupen i elite, samt å hevde seg i toppen i Europacupen i senior. Ellers skal jeg kjøre en blanding av BIU og UCI, med mål om å gjøre det betydlig bedre i verdenscupen. Jeg har veldig lyst å kjøre VM-runden i Kina, med det blir avgjort av den økonomiske situasjonen.

Til slutt vil jeg takke alle som har hjulpet meg i 2012. Det er mine sponsorer: Buff, La Sportiva, Casco, Rishede, Evoc, Skins, min fysiske trener Eirik Sandvik, coach Marius Dammyr, Red Bull, andre samarbeidspartnere, familie og venner.

Biketrial.no takker for intervjuet, og ønsker Eirik lykke til videre med livet som syklist og en god jul!

---